lørdag, oktober 31, 2009
Min mann - en antikvarius?
I fjor på denne tida av året fikk jeg ikke mannen min inn på et antikvariat eller loppemarked, om jeg så tryglet og ba på mine knær.
I går kom han og kunne fortelle at han hadde stoppet på et antikvariat på veien fra Norge til Sverige.
For å kjøpe gave til meg. Er det mulig å være søtere?
Han kunne ikke slutte å prate om alle de nydelige Rokokkomøblene han hadde sett.
Og jeg må innrømme at tanken slo meg; har jeg skapt et monster?
Mitt eget antikvitetsmonster.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Så søt han er da! :D Tror jeg hadde gått rett i bakken om min kjære hadde kommet og fortalt samme historien...
Ta godt vare på monsteret ditt! :D
God helg!
Klem
For en søting!♥ Kos dere masse i helgen! (Sliter fælt med blogspot i dag, vet ikke om det er sånn for alle? Uansett er det utrolig irriterende!) Klem H
hehe så omtenksom han er! De kan om de vil disse mennene ;)
Nyt gavene dine! :)
God helg! Klem fra Idun :)
Så herlig da!
Trur eg hadde kjent etter om Husfar hadde feber om han hadde kommt heim med ein antivitet til meg.. Han fekk tilbudet om å være med på loppis i dag, men etter latteren å dømme hadde han ikke særlig lyst å bli med nei... hehe..
Kos dere i helgen!
Klem fra
Kjersti
Hihi har han blitt påvirka tro?? Så søt han er, det hadde aldri sambo gjort, er et mareritt å få han med på noe som ligner på butikk eller loppis ;)
Ha en fin kveld.
Noko så sjarmerande :-) For ein skjønn mann og snill mann du har! Du har greid å forme han ganske bra altså! ;)
Fantastiske gaver! Spesielt det fatet var jo helt nydelig!
hehe bra innlegg :D
Så koselig da :) Alltid hyggelig med et antikkvitetsmonster :)
Hilsen Margrethe
Legg inn en kommentar